Formuesskatt er en årlig skatt på nettoformuen din. Den beregnes av det du eier minus gjeld. Det er verdien av eiendeler du har ved årsslutt som legges til grunn, blant annet bolig, fritidsbolig, biler, bankinnskudd, aksjer, fond osv. Verdiene justeres med ulike rabatter, og Skatteetaten regner mye av dette automatisk i skattemeldingen.
Du betaler kun formuesskatt av nettoformue som overstiger bunnfradraget. I 2025 er bunnfradraget 1 760 000 kroner for én person. Over dette betaler du 1,1% formuesskatt, og over 20,7 millioner øker statssatsen til 1,1%. For ektefeller som lignes sammen, dobles grensene (Skatteetaten)
Slik verdsettes bolig i 2025
Her skjer det ofte misforståelser, så la oss holde tunga rett i munnen:
- Primærbolig (boligen du bor i): 25% av beregnet boligverdi – opp til 10 mill. Over 10 mill. verdsettes overskytende til 70%. Merk at det er er snakk om Skatteetatens beregnede boligverdi, ikke faktisk markedsverdi. Skatteetaten bruker en modell basert på SSB-data (adresse, areal, byggeår, boligtype) for å finne boligverdien. Du kan kreve nedjustering hvis skattemessig verdi overstiger dokumentert markedsverdi (Skatteetaten). Beregnet boligverdi vil i de fleste tilfellene treffe ganske bra, men kan i enkelte tilfeller bli både for høy og for lav. Spesielt dyre boliger vil ofte kunne verdsettes lavt skattemessig.
- Sekundærbolig (utleiebolig): 100 % av beregnet boligverdi.
- Fritidsbolig: For nye fritidseiendommer er formuesverdien 30% av kostpris inkludert tomt, eller 30% av markedsverdien. Tidligere fastsatt formuesverdi kan videreføres av ny eier. Stortinget vedtar årlige justeringer av formuesverdien.
Verdsettingsrabatter på andre eiendeler
Rabatter gjør at skattegrunnlaget blir lavere enn markedsverdien:
- Aksjer (inkl. næringseiendom) og tilordnet gjeld: 20 % rabatt
- Driftsmidler og tilordnet gjeld: 30 % rabatt
Andre eiendeler, for eksempel bankinnskudd, rentefond og kryptovaluta verdsettes til 100% av markedsverdien.
Et par raske regneeksempler
Eksempel A – under grensen:
- Primærbolig markedsverdi 6 000 000 → skattemessig verdi 25 % = 1 500 000
- Bankinnskudd 400 000
- Aksjer markedsverdi 500 000 → 20 % rabatt = 400 000
- Gjeld –1 200 000
Nettoformue: 1 500 000 + 400 000 + 400 000 – 1 200 000 = 1 100 000 → under 1 760 000 → ingen formuesskatt
Eksempel B – litt over grensen:
- Nettoformue etter rabatter og gjeld: 3 000 000
- Skattegrunnlag over bunnfradrag: 3 000 000 – 1 760 000 = 1 240 000
- Kommune: 0,525 % × 1 240 000 = 6 510 kr
- Stat (trinn 1): 0,475 % × 1 240 000 = 5 890 kr
Sum formuesskatt: ca. 12 400 kr
Hvordan redusere formuesskatten
Sjekk verdsettingen: Sørg for at alle boliger du eier er riktig verdsatt. Ligger skattemessig verdi over det regelverket tillater, be om nedjustering med dokumentert markedsverdi.
Kjøp aksjer: Aksjer/aksjefond har 20% verdsettelsesrabatt.
Utnytt dobbelt bunnfradrag for ektefeller: Fordel formuen mellom dere hvis en av ektefellene har formue under bunnfradraget.
Vurder eierskap av utleie Sekundærbolig verdsettes høyt. Noen flytter utleie til AS for å få aksjerabatten, men det følger med kostnader og administrasjon, i tillegg til at utleie gjennom AS ofte skattes høyere med mindre utleien din allerede skattes som næringsinntekt.
For næringsdrivende: Har du eget AS hvor verdien på eiendelene har sunket i løpet av året bør du vurdere å gjennomføre en kapitalendring. Da vil formuesverdien pr 31.12 legges til grunn istedet for verdien ved inngangen av året.
Kjøp primærbolig med utleiedel: Skattemessig er det to fordeler ved å kjøpe en primærbolig med utleiedel. For det første er primærboligen verdsatt til 25% skattemessig (evt 70% over 10 millioner), og for det andre er leieinntekten skattefri så lenge du leier ut mindre enn halvparten av boligen.
Kjøp fritidsbolig: Fritidsbolig verdsettes til maksimalt 30% av markedsverdien. For eldre hytter kan formuesverdien til og med være betydelig lavere enn dette. Til forskjell fra primærbolig er det heller ingen opptrapping av satsen for dyrere fritidsboliger.
Flytt til Sveits: Sveits er et at de få landene som har formuesskatt, og mange steder i Sveits er den mye lavere enn i Norge, gjerne ned i 0,1-0,2%. Siden Sveits har formuesskatt sier skatteavtalen mellom Sveits og Norge at det kun er Sveits som kan beskatte formuen. Du slipper dermed å betale formuesskatt til Norge fra og med første året etter utflytting, og kommer unna med en mye lavere sats. Flytter du til et annet land uten formuesskatt må du betale formuesskatt til Norge i hele 3 år etter utflytting.