Penger er sjelden grunnen til at vi blir sammen, men ofte grunnen til at vi blir uenige. Denne guiden viser hvordan samboere kan organisere økonomien ryddig og rettferdig: fra hverdagens utgifter til boligkjøp, eierbrøk, skatt og arv.
Hvorfor samboere må planlegge litt ekstra
Samboere har færre “automatiske” rettigheter enn ektefeller. Økonomien reguleres i liten grad av lov, og utgangspunktet er at den som eier noe – eier det alene, med mindre dere avtaler noe annet. Derfor er det smart å lage egne avtaler og sørge for tinglysing av eierandelene når dere eier bolig sammen.
Skattemessig behandles samboere normalt som to separate personer: Dere fastsettes hver for dere for inntekt og formue. Enkelte fradrag og poster kan likevel fordeles når dere faktisk deler gjeld/utgift – mer om dette under.
Avtalene som forebygger misforståelser
1) Samboerkontrakt (samboeravtale)
En samboerkontrakt er en skriftlig avtale som sier hvem som eier hva, hvordan utgifter fordeles, og hva som skjer ved brudd. Samboerkontrakt er viktig fordi – slik at dere unngår misforståelser og økonomiske konflikter, spesielt om forholdet skulle ta slutt.
Les mer om Samboerkontrakt her
2) Sameieavtale og eierbrøk for bolig
Kjøper dere bolig sammen, bør eierbrøken (prosentandel hver eier) settes etter den reelle innsatsen (egenkapital + eventuell ulik nedbetaling). Huseierne har gode forklaringer og eksempler på hvordan eierbrøken kan beregnes (Huseierne)
Sørg for at eierandelene tinglyses i grunnboken – det gir rettsvern og forhindrer trøbbel ved salg og arv.
Tinglysning er viktig for sameiere fordi den gjør eierskapet deres offisielt og synlig i Grunnboken. Da er det ingen tvil om hvem som eier hvor mye. Det gir dere beskyttelse mot andre som kan kreve rettigheter i eiendommen, og dere får førsteprioritet hvis det oppstår konflikt. Uten tinglysning er avtalen mellom dere fortsatt gyldig, men dere står mye svakere overfor banker, kreditorer eller ved salg (Kartverket.no). Dersom eiendommen er tinglyst på dere begge vil for eksempel ikke den ene samboeren kunne selge boligen uten samtykke fra den andre. Dette er spesielt viktig å være oppmerksom på om du kjøper deg inn i din samboers bolig.
NB: Å endre eierbrøken i etterkant kan utløse dokumentavgift på 2.5% av markedsverdien når dere “overfører” en andel mellom dere. Planlegg eierbrøken riktig fra start. Du må også betale dokumentavgift på din andel om du kjøper deg inn i din samboers bolig og tinglyser kjøpet, men er viktig å gjøre da det gir deg mye sterkere rettsvern.
Eksempel - Eierbrøk ved ulik egenkapital
Boligpris 4 000 000 kr.
A skyter inn 800 000 kr i egenkapital, B 200 000 kr. Felles lån 3 000 000 kr som betales likt.
En enkel, ryddig modell er å la eierbrøken speile egenkapitalen ved kjøp, og eventuelt regulere fremtidig verdiøkning og nedbetaling i avtalen.
- Total egenkapital: 800 000 + 200 000 = 1 000 000 kr
- Eierbrøk:
- A: 800 000 / 1 000 000 = 0,80 → 80 %
- B: 200 000 / 1 000 000 = 0,20 → 20 %
Dere kan så avtale at A og B betaler like mye på lånet hver måned, men at eierbrøken i utgangspunktet er 80/20. Dere bør isåfall avtale i samboeravtalen hvordan eierbrøken endres av at dere betaler like mye ned på lånet.
Ønsker dere en annen løsning (f.eks. 50/50 eierandel), må dere beskrive hvordan egenkapital skal tilbakeføres ved brudd, til den parten som har skutt inn mest, før dere deler resten likt.
Viktig: Tinglyser dere en endret eierbrøk i etterkant kan det utløse dokumentavgift. Planlegg først – endre etterpå kun hvis dere har tenkt gjennom konsekvensene.
3) Låneavtale/gjeldsbrev dere imellom
Hvis én skyter inn mer egenkapital eller låner den andre penger, lag et enkelt gjeldsbrev med beløp, tilbakebetaling og rente. Har dere pant/sikkerhet i bolig, kan slike rettigheter tinglyses (Kartverket.no)
4) Testament – særlig viktig for samboere
Samboere har begrenset arverett. Har dere felles barn (eller venter/har hatt), har gjenlevende rett på en minstearv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). Uten felles barn har samboere ingen lovbestemt arverett – da må dere sikre hverandre med testament.
Formkrav: Testament må være skriftlig og signeres med to vitner (Arveloven).
Uskifte: Med felles barn kan gjenlevende samboer i visse tilfeller overta felles bolig/innbo m.m. uskiftet (utsette arveoppgjøret). Reglene er snevrere enn for ektefeller, så les vilkårene nøye.
Slik legger dere opp hverdagsøkonomien
Det finnes ingen “riktig” modell – velg den som oppleves rettferdig for dere.
En mulig fordeling kan for eksempel være å fordele felles kostnader etter inntekt. Har dere ulik inntekt, fordel fellesutgifter prosentvis (for eksempel 60/40). Det gjør at begge bidrar etter evne.
Praktisk oppsett:
- Opprett felleskonto for faste utgifter.
- Avtal trekkdato og fordelingsnøkkel skriftlig (i samboerkontrakten).
- Ha en felles buffer (3–6 måneders fellesutgifter) + hver deres egen buffer.
Arv, uskifte og forsikring – sikring av hverandre
For samboere uten felles barn er det ingen automatisk arverett. Det må opprettes testament dersom dere skal arve etter hverandre. Tenk gjennom hvilke eiendeler den gjenlevende parten bør arve. Har dere felles bolig må testament opprettes for at den gjenlevende skal kunne arve den andre halvdelen av boligen.
For samboere med felles barn har den gjenlevende rett til minst 4G i arv.
Vil dere at utbetaling på livsforsikring skal gå til samboer, må dere aktivt begunstige hverandre – ellers følger pengene arverekken.
Skatt for samboere
Samboere fastsettes hver for seg for inntekt og formue, i motsetning til ektefeller som lignes sammen.
Rentefradrag og gjeld på felles lån skal som hovedregel fordeles etter faktisk låneansvar/avtale. Kontroller postene i skattemeldingen, det må sannsynligvis korrigeres ved å overføre mellom dere etter riktig brøk. Skatteetaten beskriver hvordan dere håndterer fordeling av renter og enkelte fradrag i skattemeldingen når dere er samboere (Skatteetaten).
Oppsummering og konkrete grep
- Skriv samboerkontrakt med punkter om eierskap, utgiftsdeling, bruddregler og tvisteløsning.
- Avklar eierbrøk ved boligkjøp, tinglys eierandelene, og reguler egenkapital/nedbetaling/oppussing i avtalen.
- Lag gjeldsbrev hvis én finansierer mer – vurder pant/tinglysing ved behov.
- Fordel felles utgifter transparent (50/50 eller prosentvis) og ha felles buffer.
- Sjekk skattemeldingen: fordel renter/gjeld riktig, og husk at skatten fastsettes hver for dere.
- Sikre hverandre med testament og begunstigelse i livsforsikringer.