Sveits har blitt et stadig mer populært bosted for velstående nordmenn som vil spare skatt, og spesielt formuesskatt. Men hvorfor akkurat Sveits – hvorfor ikke Sverige eller et annet land nærmere hjemme? Og hvordan vil det kunne påvirke deg at rike nordmenn flytter ut?
Skattefordeler som lokker
Det er ingen hemmelighet at Sveits tilbyr betydelige skattefordeler for personer med store formuer. Men det handler om mer enn bare lav skatt – det handler om hvordan skatten beregnes. Sveits har en unik ordning kalt «lump-sum taxation» basert på levekostnader.
Med lump-sum taxation betaler man ikke skatt basert på inntekten eller formuen, men på hvor mye det koster å leve i Sveits. Dette betyr at velstående individer med store formuer og høye inntekter potensielt kan betale langt mindre skatt enn de ville gjort i Norge, hvor man både beskattes på inntekt, formue og gevinst fra investeringer.
Hvorfor Sveits?
Et vanlig spørsmål som dukker opp, er hvorfor rike nordmenn ikke velger å flytte til land nærmere Norge, som for eksempel Sverige, som heller ikke har formuesskatt. Svaret handler i stor grad om forskjellene i skatteavtalene mellom landene.
Norge har skatteavtaler med en rekke land, inkludert Sverige, men avtalen med Sveits skiller seg vesentlig ut. Skatteavtalen mellom Norge og Sveits gjør det mulig å slippe norsk formuesskatt fra første året hvis du bosetter deg permanent i Sveits og blir ansett som skattemessig utflyttet. Dette er avgjørende for mange med store formuer, fordi formuesskatten i Norge kan være betydelig over tid. Om man flytter til andre land enn Sveits må man som regel fortsatt betale formuesskatt til Norge i 3 år etter at man har flyttet ut.
Til sammenligningen har Norge en annen type skatteavtale med Sverige som gjør det mindre attraktivt å flytte dit. Ved utflytting til Sverige vil man fortsatt være skattepliktig til Norge i 3 år etter utflyttingen, og mulighetene for å redusere skatt på formue og investeringer er dermed langt mindre, og det tar lengre tid å slippe unna norsk formuesskatt. Sverige har heller ikke et system tilsvarende lump-sum taxation, noe som gjør at skattefordelene er vesentlig mindre.
Hovedårsak: Norsk-sveitsisk skatteavtale
Skatteavtalen mellom Norge og Sveits innebærer at nordmenn som bosetter seg permanent i Sveits kan bli fritatt fra norsk formuesskatt umiddelbart etter utflytting. Dette gjelder ikke ved utflytting til Sverige eller andre naboland.
Trygghet, livskvalitet og diskresjon
Men skatt alene forklarer ikke hele bildet. Sveits tilbyr også en kvalitet som er attraktiv for mange nordmenn med store verdier. Landet har en økonomisk stabilitet, utmerket helsesystem, internasjonale skoler av høy kvalitet, og en solid infrastruktur. Sveits rangeres konsekvent blant verdens beste land å bo i, spesielt for personer som søker trygghet og stabilitet.
En annen faktor som trekker velstående nordmenn til Sveits, er diskresjon. Sveits har en lang tradisjon for å beskytte personvernet, noe som er verdifullt for mange nordmenn som ønsker å unngå offentlig eksponering av sin formue og privatliv. Dette gjelder særlig næringslivsledere, investorer og gründere som ønsker å skjerme seg selv og sine familier.
Hva betyr det for Norges framtidige verdiskapning?
Når formuene flyttes til utlandet, kan det få konsekvenser for verdiskapningen her hjemme i Norge. Kapital som flyttes ut av landet, kan bli værende ute, investert i eiendommer, aksjer og selskaper utenfor norske grenser. Det betyr at pengene som kunne ha gått til norske arbeidsplasser, innovasjon, forskning og vekst, blir brukt til å skape verdier andre steder.
Tap av kapital har langsiktige følger. Ikke bare mister Norge direkte skatteinntekter fra formuesskatten, vi mister også potensielt viktig kapital som kunne ha blitt investert i norske bedrifter. I verste fall kan det føre til færre arbeidsplasser, mindre innovasjon og lavere økonomisk vekst over tid.
På den andre siden argumenterer enkelte økonomer for at kapital som forsvinner ut av landet ikke nødvendigvis ville vært investert i Norge uansett, fordi noen investorer ser internasjonalt på mulighetene. Likevel er risikoen reell for at Norge går glipp av verdifulle investeringer.
Slik påvirker det deg
Hvordan påvirker dette deg som vanlig nordmann? Direkte vil du neppe merke mye i hverdagen. Men på sikt kan konsekvensene være større. Formuesskatten finansierer viktige offentlige tjenester i Norge, og når de aller rikeste flytter ut, må det offentlige hente inn skatteinntekter andre steder – potensielt hos folk flest.
I tillegg risikerer vi at færre arbeidsplasser skapes i Norge. Når kapital og investeringer flyttes ut av landet, kan dette påvirke framtidige jobbmuligheter og generell økonomisk utvikling negativt.
Debatten om formuesskatten
Utflyttingen til Sveits setter også fart på debatten om formuesskatten i Norge. Mange argumenterer for at dagens skattesystem gjør det lite attraktivt å beholde kapital og gründere i Norge. De mener at redusert eller fjernet formuesskatt vil hindre at kapitalen flytter ut og dermed øke verdiskapningen hjemme.
På den andre siden hevder motstanderne at formuesskatten er et viktig verktøy for å utjevne økonomiske forskjeller og sikre at de rikeste bidrar mer til fellesskapet. Dette er en politisk utfordring som Norge må håndtere framover.
Hvorfor er formuesskatten problematisk?
Hovedproblemet med formuesskatten er at den beskatter formue uavhengig av faktisk inntekt. Dette betyr at eiere av bedrifter og eiendommer må betale skatt på verdiene sine, selv om virksomheten går med underskudd eller har lav likviditet. Det kan føre til at gründere og investorer må ta ut kapital eller selge eiendeler for å dekke skatten, noe som kan hindre vekst, investeringer og verdiskaping i Norge.
Mulige skattemessige løsninger for Norge
Hvordan kan Norge hindre at velstående personer flytter kapital og formuer ut av landet, samtidig som man sikrer at de fortsatt bidrar rettferdig til fellesskapet gjennom skatt?
En løsning som diskuteres er å redusere formuesskatten og heller vri beskatningen over på faktisk realiserte gevinster, utbytter og inntekter. Dette vil gjøre det mindre attraktivt å flytte ut av landet kun av skattemessige årsaker, samtidig som man sikrer at velstående fortsatt bidrar gjennom skatt når de tar ut penger til privat forbruk.
En annen mulighet er å øke bunnfradraget betydelig i formuesskatten, noe som vil bety at formuesskatten først slår inn på mye høyere nivåer. Dette kan bidra til at gründere og investorer beholder kapitalen i Norge i oppstartsfasen av bedrifter, samtidig som formuesskatten fortsatt kan bidra betydelig fra de aller rikeste.
Et tredje alternativ er å innføre særskilte skatteamnestier eller investeringsfradrag for kapital som investeres i norske bedrifter, innovasjon eller bærekraftige prosjekter. På denne måten kan formuer beholdes i landet og bidra direkte til verdiskapning.
Uansett løsning er det avgjørende å finne en balanse som gjør at Norge beholder verdifull kapital og investeringer innenfor egne grenser, uten å gi slipp på det grunnleggende prinsippet om at de med høyest formuer fortsatt skal bidra rettferdig til fellesskapet.
Diskusjonen rundt nordmenn som flytter til Sveits viser at Norge må ta stilling til hvordan vi ønsker å balansere rettferdig fordeling med hensynet til konkurranseevne og verdiskaping i framtiden.